Literacy og evnen til å kunne lese mellom linjene

Bilde hentet fra https://pixabay.com/

Da jeg var en liten jente så leste mormor alltid eventyr til meg på sengekanten. Det var de mest fantastiske eventyr om nøkken, draugen, trehodete troll, om liv og død, og jeg lyttet med stor entusiasme. Av og til ble jeg også litt redd, men mormor var bestandig påpasselig med å snakke med meg om hva som var sant og hva som var fiksjon. Jeg grublet meg mange ganger i søvn om «hva om det kunne vært sant», og slik kunne jeg spinne videre på de mest fantastiske historier. Historiene og fantasien tok jeg med meg, og jeg kan nok takke mormor for at jeg er så glad i, og undrende over, skjønnlitterære verk i dag. Eventyr, sagn og fortellinger har vært en stor del av min primærdiskurs i oppveksten, og det er med stor sannsynlighet at mormor har hatt innvirkning på min lesekompetanse (Penne, 2010, s. 31) og videre utdanning. Men hva ligger i begrepet lesekompetanse?

Den gamle definisjonen av literacy handlet om "å kunne lese og skrive eller å kunne delta i sosiale handlinger gjennom lesning og skrivning", og det i seg selv virker jo greit (Penne, 2010, s. 28). Men utviklingen i samfunnet har gått fort og i dag bombarderes vi med tekster fra alle verdens hjørner i alle mulige kontekster, og derfor er denne definisjonen avleggs. Penne sier derfor at «literacy i samtidas multimediesamfunn må også omfatte en evne til å tolke og forstå kommunikasjon i ulike kontekster og i ulike medier, og en evne til å nå fram til andre på et nivå som fungerer i de stadig skiftende kontekstene vi kommuniserer ulikt i».  Som vi ser er literacy et vidt begrep som jeg synes er vanskelig å få helt taket på. Unesco definerer literacy slik:

Literacy is the abilty to identify, understand, interpret, create, communicate and compute, using printed and written materials associated with varying contexts. Literacy involves a continuum of learning in enabling individuals to achieve their goals, to develop their knowledge and potential, and to participate fully in their community and society (UNESCO, 2004).

Bilde hentet fra https://www.smartspeechtherapy.com/a-focus-on-literacy/

Med denne definisjonen i bakhodet skal jeg i dag undre meg over og snakke om en utfordring relatert til leseforståelse og tekstkompetanse (Språkrådet, 2018) som jeg ofte møter i klasserommet da vi skal lese skjønnlitterære tekster.

Novellen blir som regel lest høyt, mens elevene følger med i teksten. Etter endt lesing diskuterer elevene i små grupper før gjennomgang av novellen i plenum. Det jeg opplever gang på gang, er at elevene vet hva novellen handler om, kan skrive flotte sammendrag av det vi nettopp har lest, men når det kommer til tolkning, refleksjon og vurdering av teksten så sliter de. Jeg kan spørre elevene om hva forfatteren vil fortelle oss med denne historien, og jeg kan spørre dem om hva symbolbruken i teksten skal bety, men de har ingen eller mangelfulle overfladiske svar. Hvorfor har de ikke den kunnskapen de trenger for å lese mellom linjene? Hvorfor er det slik? Det jeg opplever er at elevene ikke kommer lenger enn til avkodingen av teksten, og mine funn samsvarer med resultatene fra PISA-undersøkelsen fra 2009 (Roe & Jensen, 2017) som viser at 16 % av norske grunnskoleelever ligger på det laveste nivået, nivå 1, i lesekompetanse. Men hva vil det si?

Bilde hentet fra
https://read.oecd-ilibrary.org/education/pisa-2009

I PISA 2009 ble lesekompetanse definert som «evnen til å forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i skrevne tekster for å kunne nå sine mål, for å utvikle sine kunnskaper og evner, og for å delta i samfunnet» (Fjørtoft, 2014). Lesing som aktivitet setter eleven i fokus, og ikke lærestoffet. PISA-undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år om våren rett før elevene forlater grunnskolen, og målet med studien er å bidra med økt kunnskap om de svakeste leserne i denne aldersgruppa.

Resultatene viser at elever som leser på nivå 1 vil med stor sannsynlighet ha utfordringer med å klare seg godt, både i videre utdanning og mange situasjoner ellers i livet. Elevene mangler også motivasjon og leseglede, og er mer interessert i å lese aviser og nettbaserte tekster enn skjønnlitteratur, og i tillegg mangler de kunnskap om lesestrategier (Roe & Jensen, 2017). Studien viser at det er en klar sammenheng mellom elevenes kunnskap om lesestrategier og deres leseforståelse.

Hvorfor er det slik kan vi spørre oss? Ta mine elever som eksempel: de har ulike forutsetninger, kommer fra forskjellige kulturer og oppvekst-/familiemiljø og har dermed fått ulik primærdiskurs, og det er stor forskjell på hvor stor involvering det er hjemmefra. Vi vet at den sosioøkonomiske statusen/bakgrunnen har stor betydning for hvor stor suksess elevene vil ha innen utdanning (Roe & Jensen, 2017). Tatt i betraktning at det etter L97 ble mindre fokus på skjønnlitterære tekster, kan det være grunn til å tro at det positivistiske synet hos elevene er mer fremtredende i dag enn tidligere, i tillegg til at vi leser oftere og mer sakprosa i skolen. Kan noe av dette forklare at elevene ikke er vant med å tolke, reflektere og vurdere skjønnlitterære tekster, men heller søke det "rette" svaret?

For å kunne utvikle en elev til å bli en god leser, må eleven klare å bevege seg fra avkodingen til tekstforståelsen ved å bruke sine forkunnskaper, og etablere en indre motivasjon for å lese. Da er det kanskje ikke så nøye hva eleven leser i begynnelsen, så lenge gleden med å lese er der. Gradvis kan man avansere til vanskeligere tekster med høyere krav til refleksjon. Man kan konsentrere seg om lesevaner og lesestrategier, og jobbe for at vi lærere skal få en kollektiv forståelse for at lesing og lesestrategier må implementeres i alle fag slik Udir poengterer:

«Elevene skal få møte og bruke et mangfold av tekster i ulike sjangre, og det at de skal få møte autentiske tekster, ikke bare læreboktekster, forsterker skolens mandat om livslang læring. For å gi god leseopplæring, har det blitt anbefalt at lærerne bør vektlegge de generelle beskrivelsene av hva lesing er i hvert fag mer enn kompetansemålene i fagene, fordi kompetansemålene har vært for svakt formulert når det gjelder lesing i flere fag (Utdanningsdirektoratet, 2015).»

Det er selvfølgelig mange faktorer som kjennetegner en god leser, men jeg mener vi bør fokusere på de svake elevene og hvordan vi kan klare å løfte de. Vi må lese mye og ofte, lese lystbetont og relevant, og læreren må være den som veileder i leseaktiviteten. Vi må ha et økt fokus på begreper i undervisningen slik at elevene kan øke vokabularet sitt, slik at de skal kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i et demokratisk samfunn. Lærerne må også forklare hvordan alle tekster er bygd opp, hvilke teksttyper de består av, hva som kjennetegner språket i tekstene, hvordan de er fremstilt organisatorisk og visuelt, og hvilke ord som skiller fagspråket fra elevenes fagspråk (Roe & Jensen, 2017).

Er du nysgjerrig på resultatene fra PISA-undersøkelsen kan du lese mer her:
https://utdanningsforskning.no/artikler/

Med betydningen av literacy i bakhodet og et håp om bedre lesekompetanse hos norsk ungdom, skal jeg fortsette med å lese eventyr og fortellinger hjemme for mine to små gutter, og håpe at de en gang føler på den samme lesegleden som jeg.

Eventyrene er innledningen til det store, det veldige, det mektigste og mest gripende av alle eventyr: Menneskets møte med virkeligheten. Med historien, fysikken, kjemien, med materiens og jordens eventyr. Menneskets møte med mennesket.    

Jens Bjørneboe

Referanser

Fjørtoft, H. (2014). Norskdidaktikk. Bergen: Fagbokforlaget.

Penne, S. (2010). Litteratur og film i klasserommet. Didaktikk for ungdomstrinnet og videregående skole. Oslo: Universitetsforlaget.

Roe, A., & Jensen, R. E. (2017, 12 1). Hva kjennetegner de svakeste elevenes lesekompetanse, lesevaner og strategikunnskap når de går ut av grunnskolen? Nordic Journal of Literacy Research.

Språkrådet. (2018). Språkrådet. Hentet fra Literacy: https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/literacy/

UNESCO, E. (2004). The Plurality of literacy and its implications for policies and programmes: position paper. Paris: UNESCO.

Utdanningsdirektoratet. (2015, 9 14). Udir.no. Hentet fra God leseopplæring – for lærere på ungdomstrinnet: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/lesing/god-leseopplaring--for-larere-pa-ungdomstrinnet/lesing-som-grunnleggende-ferdighet/

 Dikt hentet fra https://www.ordtak.no/index.php?emne=Eventyr

Bilder

Hentet den 8.februar fra https://pixabay.com/. Disse er frie for kommersielt bruk.

Hentet den 8. februar fra https://www.smartspeechtherapy.com/a-focus-on-literacy/

Hentet den 8.februar fra https://read.oecd-ilibrary.org/education/pisa-2009-results-learning-trends_9789264091580-en#page1