Literacy og evnen til å kunne lese mellom linjene
![]() |
| Bilde hentet fra https://pixabay.com/ |
Da jeg var en liten jente så leste
mormor alltid eventyr til meg på sengekanten. Det var de mest fantastiske
eventyr om nøkken, draugen, trehodete troll, om liv og død, og jeg lyttet med
stor entusiasme. Av og til ble jeg også litt redd, men mormor var bestandig
påpasselig med å snakke med meg om hva som var sant og hva som var fiksjon. Jeg grublet
meg mange ganger i søvn om «hva om det kunne vært sant», og slik kunne jeg
spinne videre på de mest fantastiske historier. Historiene og fantasien tok jeg
med meg, og jeg kan nok takke mormor for at jeg er så glad i, og undrende over,
skjønnlitterære verk i dag. Eventyr, sagn og fortellinger har vært en stor del
av min primærdiskurs i oppveksten, og det er med stor sannsynlighet at mormor
har hatt innvirkning på min lesekompetanse (Penne, 2010, s. 31) og videre utdanning. Men hva ligger i
begrepet lesekompetanse?
Den gamle definisjonen av literacy
handlet om "å kunne lese og skrive eller å kunne delta i sosiale
handlinger gjennom lesning og skrivning", og det i seg selv virker jo
greit (Penne, 2010, s. 28) . Men utviklingen i samfunnet har gått
fort og i dag bombarderes vi med tekster fra alle verdens hjørner i alle mulige
kontekster, og derfor er denne definisjonen avleggs. Penne sier derfor at «literacy
i samtidas multimediesamfunn må også omfatte en evne til å tolke og forstå kommunikasjon
i ulike kontekster og i ulike medier, og en evne til å nå fram til andre på et
nivå som fungerer i de stadig skiftende kontekstene vi kommuniserer ulikt i». Som vi ser er literacy et vidt begrep som jeg
synes er vanskelig å få helt taket på. Unesco definerer literacy slik:
Literacy is the abilty to identify, understand,
interpret, create, communicate and compute, using printed and written materials
associated with varying contexts. Literacy involves a continuum of learning in
enabling individuals to achieve their goals, to develop their knowledge and
potential, and to participate fully in their community and society (UNESCO, 2004) .
![]() |
| Bilde hentet fra https://www.smartspeechtherapy.com/a-focus-on-literacy/ |
Med denne definisjonen i bakhodet
skal jeg i dag undre meg over og snakke om en utfordring relatert til
leseforståelse og tekstkompetanse (Språkrådet, 2018) som jeg ofte møter i
klasserommet da vi skal lese skjønnlitterære tekster.
Novellen blir som regel lest høyt,
mens elevene følger med i teksten. Etter endt lesing diskuterer elevene i små
grupper før gjennomgang av novellen i plenum. Det jeg opplever gang på gang, er
at elevene vet hva novellen handler om, kan skrive flotte sammendrag av det vi
nettopp har lest, men når det kommer til tolkning, refleksjon og vurdering av
teksten så sliter de. Jeg kan spørre elevene om hva forfatteren vil fortelle
oss med denne historien, og jeg kan spørre dem om hva symbolbruken i teksten
skal bety, men de har ingen eller mangelfulle overfladiske svar. Hvorfor har de
ikke den kunnskapen de trenger for å lese mellom linjene? Hvorfor er det slik? Det
jeg opplever er at elevene ikke kommer lenger enn til avkodingen av teksten, og
mine funn samsvarer med resultatene fra PISA-undersøkelsen fra 2009 (Roe & Jensen, 2017) som viser at 16 % av
norske grunnskoleelever ligger på det laveste nivået, nivå 1, i lesekompetanse.
Men hva vil det si?
![]() |
| Bilde hentet fra https://read.oecd-ilibrary.org/education/pisa-2009 |
I PISA 2009 ble lesekompetanse
definert som «evnen til å forstå, bruke,
reflektere over og engasjere seg i skrevne tekster for å kunne nå sine mål, for
å utvikle sine kunnskaper og evner, og for å delta i samfunnet» (Fjørtoft, 2014) . Lesing som
aktivitet setter eleven i fokus, og ikke lærestoffet. PISA-undersøkelsen
gjennomføres hvert tredje år om våren rett før elevene forlater grunnskolen, og
målet med studien er å bidra med økt kunnskap om de svakeste leserne i denne
aldersgruppa.
Resultatene viser at elever som leser
på nivå 1 vil med stor sannsynlighet ha utfordringer med å klare seg godt, både
i videre utdanning og mange situasjoner ellers i livet. Elevene mangler også
motivasjon og leseglede, og er mer interessert i å lese aviser og nettbaserte
tekster enn skjønnlitteratur, og i tillegg mangler de kunnskap om lesestrategier
(Roe & Jensen, 2017) . Studien viser at
det er en klar sammenheng mellom elevenes kunnskap om lesestrategier og deres
leseforståelse.
Hvorfor er det slik kan vi spørre
oss? Ta mine elever som eksempel: de har ulike forutsetninger, kommer fra
forskjellige kulturer og oppvekst-/familiemiljø og har dermed fått ulik
primærdiskurs, og det er stor forskjell på hvor stor involvering det er
hjemmefra. Vi vet at den sosioøkonomiske statusen/bakgrunnen har stor betydning
for hvor stor suksess elevene vil ha innen utdanning (Roe & Jensen, 2017) . Tatt i betraktning
at det etter L97 ble mindre fokus på skjønnlitterære tekster, kan det være
grunn til å tro at det positivistiske synet hos elevene er mer fremtredende i
dag enn tidligere, i tillegg til at vi leser oftere og mer sakprosa i skolen. Kan noe av
dette forklare at elevene ikke er vant med å tolke, reflektere og vurdere
skjønnlitterære tekster, men heller søke det "rette" svaret?
For å kunne utvikle en elev til å
bli en god leser, må eleven klare å bevege seg fra avkodingen til
tekstforståelsen ved å bruke sine forkunnskaper, og etablere en indre motivasjon
for å lese. Da er det kanskje ikke så nøye hva eleven leser i begynnelsen, så
lenge gleden med å lese er der. Gradvis kan man avansere til vanskeligere tekster med høyere krav til refleksjon. Man kan konsentrere seg om lesevaner og
lesestrategier, og jobbe for at vi lærere skal få en kollektiv forståelse for
at lesing og lesestrategier må implementeres i alle fag slik Udir poengterer:
«Elevene skal få møte og bruke et mangfold av tekster i
ulike sjangre, og det at de skal få møte autentiske tekster, ikke bare
læreboktekster, forsterker skolens mandat om livslang læring. For å gi god
leseopplæring, har det blitt anbefalt at lærerne bør vektlegge de generelle
beskrivelsene av hva lesing er i hvert fag mer enn kompetansemålene i fagene,
fordi kompetansemålene har vært for svakt formulert når det gjelder lesing i
flere fag (Utdanningsdirektoratet, 2015) .»
Det er selvfølgelig mange
faktorer som kjennetegner en god leser, men jeg mener vi bør fokusere på de svake elevene og hvordan vi kan klare å løfte de. Vi må lese mye og ofte, lese
lystbetont og relevant, og læreren må være den som veileder i leseaktiviteten.
Vi må ha et økt fokus på begreper i undervisningen slik at elevene kan øke
vokabularet sitt, slik at de skal kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i et
demokratisk samfunn. Lærerne må også forklare hvordan alle tekster er bygd opp,
hvilke teksttyper de består av, hva som kjennetegner språket i tekstene,
hvordan de er fremstilt organisatorisk og visuelt, og hvilke ord som skiller
fagspråket fra elevenes fagspråk (Roe & Jensen, 2017) .
Er du nysgjerrig på resultatene fra PISA-undersøkelsen kan du lese mer her:
https://utdanningsforskning.no/artikler/
Er du nysgjerrig på resultatene fra PISA-undersøkelsen kan du lese mer her:
https://utdanningsforskning.no/artikler/
Med betydningen av literacy i
bakhodet og et håp om bedre lesekompetanse hos norsk ungdom, skal jeg fortsette
med å lese eventyr og fortellinger hjemme for mine to små gutter, og håpe at de
en gang føler på den samme lesegleden som jeg.
Eventyrene er innledningen til det store, det veldige, det mektigste og mest gripende av alle eventyr: Menneskets møte med virkeligheten. Med historien, fysikken, kjemien, med materiens og jordens eventyr. Menneskets møte med mennesket.
Jens Bjørneboe
Referanser
Fjørtoft,
H. (2014). Norskdidaktikk. Bergen: Fagbokforlaget.
Penne, S. (2010). Litteratur og film i klasserommet.
Didaktikk for ungdomstrinnet og videregående skole. Oslo:
Universitetsforlaget.
Roe, A., & Jensen, R. E. (2017, 12 1). Hva
kjennetegner de svakeste elevenes lesekompetanse, lesevaner og
strategikunnskap når de går ut av grunnskolen? Nordic Journal of Literacy
Research.
Språkrådet. (2018). Språkrådet. Hentet fra Literacy:
https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/literacy/
UNESCO, E. (2004). The Plurality of literacy and its
implications for policies and programmes: position paper. Paris: UNESCO.
Utdanningsdirektoratet. (2015, 9 14). Udir.no.
Hentet fra God leseopplæring – for lærere på ungdomstrinnet: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/lesing/god-leseopplaring--for-larere-pa-ungdomstrinnet/lesing-som-grunnleggende-ferdighet/
Bilder
Hentet den 8.februar fra https://pixabay.com/. Disse er frie for kommersielt bruk.
Hentet den 8. februar fra https://www.smartspeechtherapy.com/a-focus-on-literacy/
Hentet den 8.februar fra https://read.oecd-ilibrary.org/education/pisa-2009-results-learning-trends_9789264091580-en#page1



Jeg er så enig! Å lese eller fortelle eventyr til barna våre er en gave som de kommer til å verdsette på samme måten som du verdsatte at din mormor leste for deg. Tror du at undringen og grublingen over fortellinger, deres fiksjonsgrad, er noe som kan utvikles til å bli tolkningsstrategier?
SvarSlettJa, det tror jeg absolutt. Uten undring vil lesestrategier ikke eksistere. Nysgjerrighet er også en faktor som kan være selve "motoren" for indre motivasjon og våre iboende søken etter å finne ut av ting, eller søke sannheten. For å være bevisst på egen lesing må en stadig stoppe opp og undre seg over hva man har lest, samt koble det til egne erfaringer og førkunnskaper slik vi har oppfattet "verdenen". Gjennom de brillene kan mennesket skape og stadig utvikle nye "skjema" (Piaget). I tillegg til eget arbeid med tekster tror jeg at det er viktig å samtale rundt fiksjon og sannhet da skillet idag kan være vanskelig å stadfeste. Og det er vel det som gjør litteratur så fantastisk:)
SlettHei Nadia!
SvarSlettDette blogginnlegget likte jeg veldig godt og er både inspirerende og forklarende. Gode refleksjoner rundt dette med lesing, og ikke minst verdien av det å bli lest for. Det er nedslående å lese at norske elever scorer lavt på leseforståelse, og at de altså ikke kommer lenger en til det umiddelbare nivået når de leser en tekst. Men ettersom jeg ikke underviser i norsk ennå var det også nyttig å få dette hintet om hva som kan vente meg i klasserommet. At det er vanskelig å få svar fra elevene på budskap og symbolbruk er viktig å vite om når jeg skal i gang med norskfaget. Mange gode innspill på hvordan man skal jobbe har du også. Men jeg må si jeg likevel er spent på dette med å i det hele tatt få elevene til å lese. Jeg har inntrykk av at det er mange unge som leser veldig lite bøker. Jeg har selv en datter på 10 år og der hjelper det med lesekampanjer der klassen samler antall sider innenfor en gitt periode og konkurrerer mot andre klasser. Men hva kan man gjøre for å motivere og inspirere til lesing på ungdomsskolen og videregående?