Digitale verktøy i klasserommet – fordeler og ulemper

I dette blogginnlegget skal jeg reflektere over fordeler og ulemper ved bruk av digitale verktøy i norskfaget og dele erfaringer fra to undervisningsopplegg jeg har gjennomført. Jeg skal i den sammenheng knytte læreplanmålene i norsk i videregående skole opp mot de ulike undervisningsoppleggene.

Hentet fra estudie.no

I 1994 fylte jeg 12 år og var lykkelig uvitende om hvilken sensasjon som kom til å endre verden og hverdagen slik jeg kjente den. Internettet var banebrytende da det kom på det kommersielle markedet i 1994 (Hagelia, 2017, s. 11), og det var vanskelig å forstå betydningen av det verdensomspennende nettverket og alle digitale tjenester som fulgte med. Det er ingen tvil om at det har vært en vanvittig utviklingen i digitale tjenester og kommunikasjon siden 1994, og den digitale teknologien er en stor del av hverdagen vår i dag. Vi har beveget oss fra web 1.0 som hadde statiske hjemmesider der vi var forbrukere, til web 2.0 der vi kan samarbeide, lære, dele, og organisere oss (ibid, s.14). Med det kommer det restriksjoner og krav til opplæring. Da tenker jeg først og fremst på lovverk som omhandler å ta bilde av personer og publisering av bilder/film, og kildekritikk. Erfaringsmessig er dette emner som kommer opp uansett hvilken vinkling undervisningen har, i tillegg til danningsprinsippet i skolen, egen dømmekraft og respekt for andre, derfor har jeg alltid en innføring i dette før jeg går i gang med prosjekt som krever digitale verktøy.

Identitet og sosiale medier

I forbindelse med et tverrfaglig prosjekt på Idrett VG1-VG3 hadde vi identitet og tilhørighet som tema i en hel uke. Valg av tema ble bestemt i lys av de tverrfaglige temaer i de nye læreplanene, folkehelse og livsmestring (Kunnskapsdepartementet, 2018). I tillegg så vi det som en fin anledning til å styrke samholdet og øke trivselen på tvers av klassene siden de skulle jobbe aldersblandet.

Hentet fra oppvekstportalen.no

Oppgaven som elevene fikk var å fortelle hvem de var gjennom bilder, dans og intervju av seg selv og andre, og alle sekvensene skulle redigeres til en film. Det var gjennomgående emner som toleranse, motivasjon, anerkjennelse, selvtillit, selvbilde m.m. Siden oppgaven krevde bilder og intervju av andre enn dem selv, var en gjennomgang av personopplysningsloven og oppbevaring av bilder nødvendig. Kort fortalt betyr det at elevene må ha samtykke fra den eller de som er avbildet/filmet før bildet/filmen fremvises eller publiseres (Hagelia, 2017, s.155). Etterpå skal bilder/film slettes med mindre noe annet er avtalt.

Hva sier læreplanen i norsk for studieforberedende om bruk av digitale verktøy og sosiale medier i undervisningen? Læreplanen deles inn i de tre områdene: muntlig kommunikasjon, skriftlig kommunikasjon, og språk, litteratur og kultur (Udir, 2019). Her har jeg tatt med alle læreplanmålene som omhandler digitale verktøy og sammensatte tekster fra VG1-VG3. I tillegg til dette kommer de 5 grunnleggende ferdighetene, det å kunne lese, skrive, regne, samt muntlige og digitale ferdigheter.

Elevene skal kunne:

• ·       kombinere auditive, skriftlige og visuelle uttrykksformer og bruke ulike digitale verktøy i presentasjoner (VG1)
• ·       formidle faginnhold presist og bruke digitale medier og verktøy i formidlingen (VG2)
• ·       bruke retoriske og digitale ferdigheter til å produsere og framføre sammensatte tekster (VG3)
• ·       bruke ulike estetiske uttrykksformer i sammensatte tekster (VG1)
• ·       innhente, vurdere og bruke fagstoff fra digitale kilder i arbeidet med egne tekster, og følge regler for personvern og opphavsrett (VG1)
• ·       bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte og beherske digital kildehenvisning (VG3)
• ·       tolke og vurdere sammenhengen mellom innhold, form og formål i sammensatte tekster (VG1)
• ·       analysere innhold og vurdere bruk av virkemidler i tekster som er hentet fra ulike digitale medier (VG2)
• ·       tolke og vurdere komplekse sammensatte tekster (VG3)

Elevene syntes oppgaven var spennende fordi oppgaven var ganske åpen slik at de kunne gjøre den til sin egen, og de fikk lov til å ta i bruk deres hverdagslige verktøy, mobilen. Dette er i samsvar med det Rogne og Waage sier i boka Multimodalitet i skole- og fritidstekstar. «Ser vi på de utrykkene som barn og unge selv produserer, er mobiltelefonen for lengst blitt den dominerende produksjonsenheten» (Rogne & Waage, 2018, s. 15). Det påpekes også at smarttelefoner gjør det enkelt å skape visuelle inntrykk og dele disse gjennom et samspill mellom brukerens egne bilder og programvaren, oftest ved bruk av ferdig programmerte funksjoner. Dermed kan vi si at de visuelle uttrykkene er brukerstyrt (ibid, s.31).

Hentet fra gadgetmatch.com

Det var flere av mine elevene som hadde tatt bilde av seg selv og lagt filter på bildet (Rogne & Waage, 2018, s. 20) enten gjennom Snapchat eller Instagram, og det var også noen som hadde laget en bildecollage av seg selv. Dette forklarte de med at de kunne ha flere «roller» avhengig av hvem de var sammen med, og hvordan sinnsstemning de var i. Slik fikk elevene reflektere over hva bildene representerte og dermed hvem de var i den gitte situasjonen. Dersom filtrene var fremtredende i de visuelle uttrykkene til elevene, fikk de forklare dette også. Vi opplevde at vi ble kjent med elevene våre på en helt ny måte, og elevene fikk også vite nye ting om sine medelever. I tillegg fikk vi ta del i noen historier som elevene ville dele, noen lykkelige og noen triste. Dette tror jeg elevene satte pris på og at en del høye skuldre blant noen elever datt på plass, og fortellingene gjennom de visuelle uttrykkene ga rom for toleranse, forståelse og respekt for hverandre. Viktig å påpeke at ingen spørsmål var obligatorisk å svare på for elevene, men at vi lærere lagde spørsmål som de kunne ta utgangspunkt i. Det var altså ingen tvang og elevene tok selv initiativ til hvilke bilder som skulle representere deres identitet og tilhørighet.

Dansen av elevene og intervju ble filmet og dette stilte krav til lokasjon på grunn av lydkvaliteten. Noen fant ut dette på forhånd, mens noen måtte filme på nytt. En utfordring kan være akustikken, gjengivelse av lyd i rom der ekko kan være et problem. Ute kan bakgrunnsstøy være forstyrrende. De fleste elevene brukte smarttelefonen sin for å filme og PC for å redigere. IMovie som redigeringsverktøy ble hyppigst brukt fordi de fleste elevene hadde Iphone, og Mac er brukervennlig til multimediabruk for den som er vant. IMovie finnes i dag også som app på smarttelefoner, men det er mer oversiktlig og brukervennlig å redigere film ved hjelp av en data. For elever som har smarttelefoner med Androidsystem er Windows Movie Maker et godt og brukervennlig redigeringsprogram som støtter de fleste videoformater. Overføring av filer i begge tilfeller er lett når systemene er kompatible.

Hentet fra vickersvideoediting.blogspot.com

Det som oftest er utfordringen er at jeg ikke er vant til å bruke Mac da vi ikke har dette operativsystemet gjennom jobb, og dermed kan jeg heller ikke hjelpe elevene dersom det oppstår problemer underveis i prosessen. Erfaringsmessig kan det oppstå problemer når filmen skal sendes eller vises på et annet operativsystem. Apple og Microsoft er ikke bestandig kompatibelt og mange ganger må man ha konverteringsverktøy for å omgjøre filer til andre enheter. Tilstrekkelig kompetanse hos lærerne på dette feltet er nok den største utfordringen og rammefaktoren her. Sluttproduktet var vellykkede filmer som bestod av stillbilder, lyd som tale og musikk, tekst, og film av dans og intervju. En god erfaring både for elever og lærere.

Instruksjon

Hentet fra digitalworkshopcenter.com

På Vg1 yrkesfag er instruksjon et kapittel i læreboka Norsk for yrkesfag. Elevene lager i den sammenheng en PowerPoint der de viser steg for steg hvordan de går frem for å vise en instruksjon, der tema er valgt av elevene selv. Tema kan være alt fra matlaging til påsetting av øyevipper og skifte av bildekk, og elevene har vært engasjerte da de føler et sterkt eierskap til sin egen oppgave.

Ut fra læreplanen så skal elevene kunne:

• ·        bruke fagkunnskap og fagterminologi fra eget utdanningsprogram i samtaler, diskusjoner og presentasjoner om skole, samfunn og arbeidsliv
• ·       kombinere auditive, skriftlige og visuelle uttrykksformer og bruke ulike digitale verktøy i presentasjoner

Denne oppgaven har vært løst på forskjellige måter. Noen elever liker å prate fremfor andre og støtter seg kun på en PowerPoint i form av skrift og tale. Andre har løst oppgaven med å legge inn stemme på PowerPointen slik at de vekslet mellom skrift og lyd. Noen elever har angst for å prate fremfor andre og har løst det med å lage en PowerPoint bestående av tekst og innlesing, altså lyd, og film der de instruerte steg for steg. Erfaringsmessig får du det beste ut av elevene dine dersom du tar taleangsten på alvor. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse i 2014 viste at 65 % av studentmassen gruet seg i tiden før en fremføring, en presentasjon eller eksamen, og problemet er svakt økende (Hagelia, 2017, s. 151). De flinkeste hadde lagt inn bakgrunnsmusikk på videoen med justert volum opp og ned til talen, og i lange sekvenser hadde de økt hastigheten på klippet, noe som gjorde at det ble fokus på de viktigste sekvensene i filmen.  

Avslutningsvis i dette blogginnlegget vil jeg anbefale OneNote for små og store skriveøkter i norsk, og særlig i prosessorientert skriving. Som lærer har du full oversikt over hva elevene har gjort hver time og du kan gi underveisvurdering så langt som de er kommet i arbeidet slik at elevene kan justere teksten sin. Flere elever kan også jobbe sammen og gi tilbakemelding til hverandre. Ulempen er at det er et «kladdeverktøy» og man kan ikke levere inn filen til sluttvurdering. For det formålet kan teksten da kopieres og limes inn i Microsoft Word og redigeres der. Men som et verktøy der man jobber prosessorientert i norsk og til samskriving, så er OneNote ypperlig.  

For mer informasjon: https://support.office.com/nb-no/article/innf%C3%B8ring-i-onenote-38be036d-5b5a-49ad-83be-292fe53ad7b3

Mulig dette blogginnlegget ble litt langt, men håper det har vært nyttig og kan bidra til at elevene våre får inspirerte lærere!

Referanser

Hagelia, M. (2017). Digital studieteknikk. Hvordan lære i informasjonssamfunnet. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Kunnskapsdepartementet. (2018, juni 26). Regjeringen.no. Hentet fra Fornyer innholdet i skolen: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/fornyer-innholdet-i-skolen/id2606028/

Rogne, M., & Waage, L. (2018). Multimodalitet i skole- og fritidstekstar. Bergen: Fagbokforlaget.

Udir. (2019). utdanningsdirektoratet. Hentet fra Læreplan i norsk (NOR1-05): https://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Hele/Kompetansemaal/kompetansemal-etter-vg1-%E2%80%93-studieforberedende-utdanningsprogram-og-vg2-%E2%80%93-yrkesfaglige-utdanningsprogram

Bilder:
Hentet den 23.februar 2019 fra https://estudie.no/hvordan-fungerer-internett/
Hentet den 24.februar 2019 fra http://oppvekstportalen.no/2017/02/19/rapporten-livsmestring-i-skolen-lansert-23-01-2017/
Hentet den 24.februar 2019 fra https://www.gadgetmatch.com/filters-instagram-stories-adidas-originals-gucci-beauty-kylie-jenner-off-white/
Hentet den 24 februar 2019 http://vickersvideoediting.blogspot.com/2012/12/video-editing-movie-maker-vs-imovie.html
Hentet den 24 februar 2019 https://digitalworkshopcenter.com/class/microsoft-powerpoint-level-1/